Værbitt furu på Slettehei med utsikt over skogkledde åser og fjorder under en skyfull himmel.

Over Skråstadheia – 17 km i høstfarger

En høstdag, en kompis og 17 kilometer over Skråstadheia. Fra UiA til Vikeland gikk vi over svaberg og gjennom furuskog, med stopp ved grillhytta på Slettehei og en utsikt som var verdt hvert skritt.

Noen turer trenger ingen stor plan, bare en kompis, et kamera og en ledig dag. Vi startet ved Universitetet i Agder og gikk gjennom Jegersberg, videre mot Kostøl og opp mot Slettehei. Underveis vekslet terrenget mellom grusvei, smale stier og gamle traktorveier, ofte over svaberg med furuskog tett rundt oss.

Høsten hadde virkelig slått til. Lyngen, bjørka og blåbærriset lyste i gult, oransje og rødt mot det mørkegrønne i furua, og kameraet kom fram oftere enn planlagt.

Vått lønneblad i grønt og oransje på en sti full av visne blader.

Høydepunktet var grillhytta på Slettehei. Utsikten derfra er rett og slett fantastisk, og her fikk vi en velfortjent pause.

Den åttekantede grillhytta med store vinduer på svaberget på Slettehei, under blå himmel og hvite skyer.

Like ved står en flott, værbitt furu som har klort seg fast på fjellet i vind og vær. Den måtte selvfølgelig foreviges.

Værbitt furu på Slettehei med utsikt over skogkledde åser og fjorder under en skyfull himmel.
Den krokete furua på Slettehei mot blå himmel og store skyer, med lyng og svaberg i forgrunnen.

Vi gikk også forbi utsiktstårnet på Slettehei. Det var folk i tårnet, og vi har vært oppe der noen ganger før, så denne gangen ble det med et bilde fra bakken.

Utsiktstårnet i tre på Slettehei, sett fra svaberget nedenfor, mellom furutrær.

Derfra fortsatte vi over heia, forbi Linvannet, og videre til vi til slutt kunne rusle ned til Vikeland. 17 kilometer i beina, et minnekort fullt av høstlys og en påminnelse om hvor mye fin natur vi har rett utenfor døra.

Ospeblader i rødt og gult på skogbunnen i sollys.