Første helga i oktober var jeg på tur i Austheia i Bygland, med to netter på hytte i området rundt Eksæ. Turen ga klar stjernehimmel, fisk i vannet og høstfarger i alt fra lyng til bær.
Melkeveien over heia
Vi kom fram til hytta i skumringen. Mens vi satt ved bålpanna, åpnet den klareste stjernehimmelen seg over oss, langt unna lysforurensningen fra byen. Melkeveien lå som et lyst bånd over heia, med mørke striper av støv og flere stjerner enn det er mulig å telle.
Ørret og bevergnag
Neste dag gikk vi tur i heia, mellom vann og over myrer, gjennom furuskogen. Det startet grått og stille. Vannene lå blanke og speilet trærne og bergknausene rundt, og lave skyer hang over åsene.
Fiskelykken var også med meg, og midt på ettermiddagen fikk jeg en fin brunørret, med mørke og røde prikker langs siden og en buk i gult og gull.
Beveren så vi bare på lang avstand, men sporene etter den var tydelige i terrenget. Flere bjørker var gnagd over, og flisen lå fortsatt lys og strødd utover lyngen. Like ved fant vi også beverhytta.
Så tittet sola fram. Dråpene satt fortsatt på bladene, og lyngen og bærrisen begynte å gløde i rødt og gult.
Utover ettermiddagen sprakk skydekket opp, og myra lyste gyllen under blå himmel.
Mellom furutrærne sto en stor maurtue, nesten helt overgrodd av tyttebærlyng.
Bær, bekk og gammel furu
Søndag ble det mer tid til detaljene i skogen. Det var fortsatt bær å finne: noen få blåbær igjen, men ganske mye tyttebær. Blokkebæra hang blå og duggete mellom røde høstblader.
I en liten bekk fosset vannet over rustbrune steiner. Tett på blir skummet til et mønster av bobler og glass.
Nede i lyngen satt de siste blomstene av klokkelyng igjen.
Litt lenger bort sto en gammel, krokete furu med grå, døde greiner nederst og frisk, grønn krone øverst.
En klar stjernenatt, en brunørret og høstfarger overalt. Austheia er et nydelig område med vakker natur.
Helga før gikk jeg 17 kilometer over Skråstadheia i Kristiansand, i de samme høstfargene, bare mye nærmere byen.
