Fra torsdag 8. til søndag 11. oktober var jeg på fotoweekend på Lista i Farsund. Samlingen var et samarbeid mellom flere fotoklubber i Agder – Farsund fotoklubb, Mandal fotoklubb, Kvinesdal fotoklubb, Hidra fotoklubb og min egen klubb, Fokus fotoklubb. Vi var 44 deltakere som bodde på Stave gård. Dagene gikk med til fototurer langs kysten, og kveldene til felles middager, foredrag og bildevisninger i storstua.
Lista er et sted jeg har vendt tilbake til i mange år, og allerede første dag var vi innom tre av de faste fotostedene mine. Målet mitt for helga var å se mer før jeg tok bilder, og bruke tid på å finne motivet i stedet for å fotografere alt jeg så.
Torsdag – Fra blå himmel til bekmørke
Vind på Haviksanden
Jeg kom fram til Lista litt over klokka to, og på vei ut til Stave gård stoppet vi ved Haviksanden. Det blåste godt, men himmelen var helt blå, med bare noen få hvite skyer langs horisonten.

Vinden satte både sjøen og sanddynene i bevegelse. Bølgene skyllet innover sanden, og marehalmen på dynetoppene la seg flat i vindkastene.
Foran klippene hadde sjøen slått inn over sanden og lagt igjen en dam. Der speilet steinene seg i det stille vannet.

Bortover stranda sto to røde roser stukket ned i sanden, og oppe på en knaus sto en gammel, rusten vinsj.
Kveldslys i Verevågen
Verevågen ligger like nedenfor Stave gård, så før middag rakk vi en tur ned for å ta noen kveldsbilder. Naustene lyste i rødt og oransje mot en blek himmel, og de siste solstrålene la et varmt skjær over steinene ute i vannet.


Lista fyr i mørket
Etter middag og foredrag dro vi ned til Lista fyr. I november i fjor fotograferte jeg fyret i gyllent kveldslys og blåtime. Denne gangen var det bekmørkt, og over oss var himmelen full av stjerner. Jeg fotograferte med stativ og et lyssterkt 35 mm-objektiv. Utfordringen var vinden og mørket, og at lykta er så sterk at den blir utbrent så snart eksponeringen blir litt lengre. Det ble en balansegang mellom nok lys til stjernene og et fyr som ikke bare ble en hvit flekk.

Ved fyret ligger også en værstasjon. Den fotograferte jeg med samme oppsett og manuell fokus. Vindskjermen rundt nedbørsmåleren blafret så mye at lamellene ble uskarpe, mens termometerhytta sto stødig på de fire beina sine.
Klokka var over elleve før vi ga oss for kvelden.
Fredag – Fra morgenlys til regn
Soloppgang i Borshavn
Fredag morgen syklet vi som gale fra Stave gård ned til Borshavn for å rekke soloppgangen. Marginen var liten – sola hadde allerede så vidt begynt å komme opp. Himmelen glødet i oransje og rosa, og havna lå så stille at alt speilet seg i vannet.


Fyret og Gulebua
Tilbake mot gården tok vi kystveien om fyret. Sola hadde akkurat kommet over horisonten, og fyret og husene rundt sto i varmt morgenlys.

Gulebua, det gule naustet ved fyret, fikk det samme lyset mot en blygrå himmel.

På beitet langs veien fulgte noen kyr og kalver nysgjerrig med. Da vi kom bort til fyret, hadde skyene lagt seg over himmelen.
Guidet tur til Håle
Etter frokost og kaffe fikk vi en guidet tur til Håle, som ligger litt lenger oppe på Lista, i nærheten av Jølle. Det var et helt nytt område for meg. Her stikker lagdelte, taggete fjell rett ut i havet.

Mellom bergryggene gikk dype kløfter med stille vann. Oppe på kanten sto en av de andre fotografene med stativet sitt, og det ga en idé om hvor store formasjonene er.

Det som fascinerte meg mest, var steinformasjonene og fargene i fjellet. Berget gikk fra gule toner, der lava hadde tatt over, til blågrått og helt beksvart. Og så strukturen: lag og sprekker som delte fjellet opp i nesten geometriske former, med rette kanter og skarpe vinkler.
Håle var nytt for meg, og jeg kommer gjerne tilbake. Det er likevel viktig å merke seg at vi fikk tillatelse fra grunneieren til å være her i forbindelse med fotoweekenden. Mer ferdsel kan fort ødelegge et landskap som dette.
Kyststien tilbake i regnet
Da regnet kom, ga vi oss og gikk kyststien hele veien tilbake til Verevågen. Regndisen la seg over sjøen, og fjellene på den andre siden ble bare grå silhuetter. Ute på en stein sto en gråhegre helt stille.

Tilbake i Verevågen hadde regnet laget store dammer på grusveien, og hele naustrekken speilet seg i vannet.

Lørdag – Fra regn til bølgesprut
Verevågen og fyret før frokost
Det aller tidligste lyset gikk jeg glipp av. Da jeg sto opp, regnet det fælt og var bekmørkt. Men så løsnet det plutselig, og jeg fikk en kjapp tur ned til Verevågen. Etter regnet lå vannet blankt mellom steinene og speilet en blek himmel.

Før frokost ble det også en kort tur ut til fyret, og over oss trakk en flokk storspover forbi.

I fjæra mellom Gulebua og fyret
Etter frokost kavet vi oss ut i fjæra mellom Gulebua og fyret. Det var veldig vindhardt, sjøen var kraftig, og alle steinene var dekket av glatt grønske. Med vær, vind og bølger må man passe seg her ute.

Her fant jeg et motiv jeg vil tilbake til: en stor stein som stikker opp av havet som et horn. Bølgene slo inn mot den og sendte sprutet høyt opp i lufta, og jeg tok mange bilder for å time bølgene. Den største utfordringen var at jeg ikke kom nær nok, så bildet er beskåret en del. Rundt steinen ligger det også mye annen stein og uro som lett forstyrrer innrammingen.

Lenger bort brakk bølgene over en annen stor stein. Et øyeblikk etter rant sjøvannet av den i små fosser.
Dagen før fikk Gulebua morgensola. Nå sto den under et tungt, grått skydekke.

Surfere i bølgene
Ute i bølgene var det også noen surfere, og dem fotograferte vi fra to plasser. Den første hadde god vinkel, men motlys, så surferne ble nesten silhuetter mot det glitrende vannet.

Vi ble stående en god stund, og det ble altfor mange bilder – akkurat det jeg hadde tenkt å bli bedre på denne helga. Kaldt var det ikke, i alle fall ikke for oss på land. For surferne var det kanskje en annen sak.

Mellom surferne fotograferte jeg også bare bølgene, grønne og nesten gjennomsiktige i sekundet før de brakk.

Nøttekråke og rødstrupe
På vei tilbake fikk vi øye på en nøttekråke. Den hadde jord på nebbet og så ut til å grave ned nøtter for vinteren, og like ved satt en rødstrupe på en grein.
Søndag – Fra soloppgang til skumring
Soloppgang ved Loshavn
Siste dag var jeg tidlig oppe, som vanlig. På morgenkvisten fikk jeg skyss til Loshavn og rakk soloppgangen fra dagsturhytta. Under et tungt skydekke brøt sola gjennom i en smal, gyllen stripe over skjærgården. Skyene langs horisonten gjorde det krevende, og med sterkt lys i himmelen og dype skygger i forgrunnen var det vanskelig å treffe eksponeringen.

På vei ned igjen lå vannet i buktene helt stille og speilet furuskogen og bergknausene rundt.

Fuglejakt og flyvrak
Tilbake på Lista gikk turen ned til Verevågen igjen, denne gangen på jakt etter fuglebilder. Det ble ikke mange av dem, men naustrekken lå fint i sola og speilet seg i vannet mellom steinene.

Etter utsjekk fra Stave gård prøvde vi våtmarksområdet i nærheten av flyplassen, som vi hadde fått anbefalt. Der var det mer liv: mange gråhegrer, og til og med en stork.

På anlegget rundt flystripa kom vi over vraket av et eldre jetfly, som lå på paller i gresset i kanten av skogen. Jeg tror det kan være en F-86 Sabre, men er ikke helt sikker. Da jeg var ung, sto et lignende fly utstilt på sokkel ved inngangen til Lista flystasjon. Det er nå flyttet til et museum på Sola. Jeg har alltid vært interessert i fly, og særlig jagerfly, så det var fascinerende å se dette vraket på nært hold.

Borhaug og høylandskveg i kveldssol
I Borhaug falt den lave ettermiddagssola på fiskebåtene i havna, og på kaia lå teinene stablet i store hauger.
Til slutt gikk vi ut på moloen, der fyrlykta Molja står ytterst.

På vei tilbake kom vi forbi en gård der en hest sto i den lave kveldssola utenfor et gammelt uthus.

Foran Lista fyr beitet høylandskveg. Med teleobjektiv var jeg ute etter den gylne silhuetten, når den lave sola lyser gjennom den lange, lodne pelsen. Den var på sitt sterkeste akkurat før jeg kom meg i posisjon, og lyset forandret seg fort.
Da vi var tilbake ved bilen, hadde sola gått ned, og himmelen over jordene hadde fått et rosa skjær.
Se mer, ta færre bilder
Fire dager med blå himmel, stjerner, regn og bølgesprut. Jeg er veldig imponert over regien og hele oppholdet. Det ble mye læring, og jeg ble bedre kjent med fotografer fra de andre klubbene.
Målet om å se mer før jeg tok bilder, nådde jeg bare delvis. Hos surferne ble det altfor mange bilder. Utfordringen på Lista er at uansett hvor du snur deg, er det et motiv. Det jeg vil jobbe videre med, er å ta færre bilder.
Den hornformede steinen i fjæra ved fyret er det første motivet jeg vil tilbake til. Bilder fra Lista tatt gjennom mange år finner du i prosjektet Lista.
























