Sola skinte hele veien til Arendal, men over Tromøya hadde det lagt seg et tykt teppe av havdis. En grå oktoberdag på Hove og Hoveodden ble en tur i akkurat den stemningen jeg liker best: stille vann, vridde furutrær og to fyr som sakte dukket fram av disen.
Tåke over Hove
Vi kom fram til Hove tidlig på ettermiddagen lørdag 31. oktober. Det var som om en sky hadde landet på øya og pakket den inn. Ved Hovestranda lå sjøen blikkstille. Bryggene speilet seg i vannet, og holmene utenfor forsvant gradvis i det grå.

I den våte sanden i vannkanten lå et rustbrunt høstblad.

Hoveodden uten horisont
Vi ruslet videre ut mot Hoveodden, langs en rullesteinstrand. På andre siden av vika forsvant skogen og bergknausene i tåka.

Langs stien lå gamle furutrær nesten flate mot bakken, med grå, døde greiner strukket utover lyngen.
Ute på odden var sola helt borte, og verken Lille eller Store Torungen var å se, selv om de to fyrene vanligvis troner i innseilingen til Arendal. Alt som var igjen, var rullestein, svaberg og et hav som gled over i himmelen uten noen tydelig horisont. Flatt, mykt lys og dempede farger – for meg er det den fineste stemningen et kystlandskap kan by på.
Når disen letter
Etter en times tid begynte det å lysne. Langt ute i havet slo sola gjennom og la et lysende bånd langs horisonten.

En fiskebåt passerte oss i det dramatiske lyset.

Etter hvert kom både Store og Lille Torungen fyr til syne gjennom disen. Fyrene ble bygget som tvillingfyr i 1844 og er grunnen til at Arendal kalles «byen med de tvende fyr».

Grilling langs strendene på Hove
Turen var en kombinasjon av spasertur, fototur og grilling. Langs strendene på Hove står det bålpanner og benker med jevne mellomrom, og det er et veldig fint tilbud. Selv i dette været satt folk og koste seg rundt bålpannene.
Gjennom Hoveskogen
Etter grillingen gikk vi gjennom Hoveskogen, furuskogen på yttersiden av Tromøya. Vind og saltsprut har formet trærne i alle tenkelige retninger: stammer som vrir seg, greiner som kryper langs bakken og røtter som klamrer seg fast mellom steinene.

Skogen ble vernet allerede i 1914, etter et vedtak i Tromøy herredsstyre.
Ved den gamle fugleforeningshytta
Endepunktet var den gamle fugleforeningshytta. Vi klatret ned til observasjonsposten like nedenfor og tok dagens siste bilder: rullesteinstranda som bukter seg utover, der raet stiger opp av sjøen.

Om Raet nasjonalpark
Hele dette landskapet er en del av Raet nasjonalpark. Raet er en enorm endemorene, en rygg av stein, grus og sand som innlandsisen la igjen mot slutten av siste istid, for rundt 12 000 år siden. Ryggen følger kysten, dels under vann og dels på land, og på Tromøya ser du den tydelig: grov rullestein på yttersiden mot havet og fin sand på innsiden. Derfor har Hove både rullesteinstrender og sandstrender. Nasjonalparken ble opprettet i 2016, ligger i Arendal, Grimstad og Tvedestrand, og hele 98 prosent av den er hav og sjøbunn.
Flere bilder fra nasjonalparken finner du i prosjektet Raet.
Slik kommer du deg til Hove
Hove ligger på sørvestsiden av Tromøya, rundt ti kilometer fra Arendal sentrum. Du kan parkere ved Hove leirsenter eller Spornesstranda, og det går buss fra sentrum.








