Den 2. november kom jeg til Mandal rundt klokka elleve, under en helt blå himmel. Sola varmet, og det ble den fineste novemberdagen jeg kan huske. Jeg hadde avtalt å møte fotografen Glenn Greibesland, som er minst like glad i foto som meg, for å utforske Østerland. Østerland ligger på østsiden av elveosen til Mandalselva, eller Marna, som elva også heter. Det er her laksestigene står, høye trestiger fra laksefisket i elvemunningen og et av de mest særpregede kulturminnene i Mandal.
Svaberg ved Ulsvika
Fra Buen kulturhus gikk vi gjennom Malmø og opp forbi Grønsvika renseanlegg. Derfra går det en vei ned til Ulsvika, en lun vik med en liten utescene ved vannet. Vi tok oss ned til sjøen og utforsket svabergene mot Gismerøya. Halvmånen hang fortsatt på himmelen, og sola fikk det foldede berget til å gløde i rødt og oker.

En gammel trebåt tøffet forbi, og langt borte kunne vi skimte Sjøsanden og laksestigen ute på Nua.

Mellom svabergene fant vi trange kløfter, der sola bare så vidt nådde ned.
Så fulgte vi kyststien videre rundt mot Østerland. Langs stien sto et gammelt løvtre som fortsatt hadde grønne blader – i november.

Laksestigene på Østerland
Da vi kom fram til laksestigene, var lyset skarpt og kontrastrikt. Noen bilder ble det likevel, mest av detaljene: grått, værbitt tømmer, rustne lenker og trinnene opp mot toppen.
Øverst i stigene satt det en gang en utkikk som speidet etter laks på vei inn i nota. I dag er det sjøfuglene som holder utkikk fra stigen ute på Nua.

Vi tok en lang pause på benkene med utsikt mot Nua og Sjøsanden. Området er pent og godt tilrettelagt, med gangbruer av tre over svabergene, og det finnes ikke noe helt likt.
Over Adolph Tidemands bro til sentrum
Det beste lyset var fortsatt et par timer unna, så vi fulgte kyststien langs elva tilbake til sentrum for å spise. Fra Adolph Tidemands bro, gangbrua mellom Buen og Bryggegata, ble det et par bilder av elva og byen i ettermiddagssola. Over sentrum troner Uranienborg, der jeg fotograferte Mandal i blåtimen i september.
Gyllen time ved elveosen
Da vi kom tilbake til Østerland, hadde sola allerede begynt å bli lav. Nå fikk svabergene og laksestigene det varme lyset vi hadde ventet på.

Sola gikk ned bak skjærgården, og himmelen bak Nua ble glødende oransje.

Blåtime ved laksestigene
Vi ble værende til lyset nesten var borte. I blåtimen ble det tent lys i husene på andre siden av elveosen.

Helt til slutt gled en fiskebåt forbi laksestigen på Nua. En fin avslutning på en dag ved en elvemunning der fisket har vært en del av livet i flere hundre år.

Historien bak laksestigene i Mandal
Laksestigene, eller kjellene, som de også kalles, hører til Østerland og Malmø not laksefiskeri ved utløpet av Mandalselva. Stigene var 17–19 meter høye. Utkikksmannen klatret opp og satte seg på «satreia» øverst, der han speidet etter laks på vei inn i nota. Fisket hadde sin storhetstid fra 1880 til 1910. I 1996 ble laksestigene på Nua og Ystenot gjenreist, og i dag står de som et minne om en viktig del av Mandals historie. Mer om notfisket og eierne gjennom flere hundre år finner du på Lokalhistoriewiki.
Flere bilder fra byen og kysten rundt finner du i prosjektet Mandal.
Slik kommer du deg til laksestigene
Laksestigene ligger på Østerland, på østsiden av elveosen. Fra Buen kulturhus kan du følge kyststien langs elva helt ut. Vil du gå en lengre runde, kan du gjøre som oss og gå om Grønsvika og Ulsvika og følge kyststien rundt til Østerland. Ved laksestigene er det benker og gangbruer av tre over svabergene. Har du med kamera, er ettermiddag og kveld verdt å vente på – i november gikk sola ned rett bak Nua.










